Bitcoin og Kryptovaluta er begreper som har dukket opp de senere årene. Men hva er det egentlig snakk om?

Høsten 2017 kom kryptovaluta og Bitcoin på alles lepper etter at prisene på de elektroniske valutaene skjøt til himmels. Siden har det roet seg betraktelig, men fortsatt er kryptovaluta attraktivt som spekuleringsobjekt.

For å forstå hva kryptovaluta egentlig er, så må man forstå hva penger er. Penger er en avtale mellom to parter. For at tradisjonelle penger, som norske kroner, skal kunne fungere, er man avhengig av at både avsender og mottaker godtar kroner som betalingsmiddel. Det må ligge en tillit i bunn. Denne tilliten skjer ved at det er sentralbanken Norges Bank som garanterer for at pengene har noen verdi. I riktig gamle dager byttet vi gjerne varer mot varer og tjenester. Du kunne for eksempel overta en ku ved å gi bort en hest og så videre.

Denne byttehandelen er upraktisk. Derfor utviklet vi penger. Penger er egentlig bare et symbol på en verdi. I seg selv har pengeseddelen eller kronestykket ingen verdi, utover materialet det er laget i. De aller fleste transaksjoner i dag inkluderer ikke en gang sedler eller mynter, transaksjonene foregår elektronisk gjennom kredittkort eller bankoverføring.

Kryptovaluta hopper over de fysiske sedlene og myntene. Her er det utelukkende elektronisk behandling som gjelder. Kryptovaluta skiller seg fra tradisjonelle penger ved at det ikke er noen sentralbank som styrer den. Utfordringen er at det da ikke er noen sentralbank som kan garantere for at valutaen har noen verdi. Dette har kryptovaluta forsøkt å løse ved å benytte noe de kaller for blokkjede. Blokkjede er en serie av datainformasjon. Hver del av kjeden, eller blokk, er basert på informasjon fra den forrige blokken. På den måten vil hver ny blokk bli bekreftet og verifisert av den foregående. Dette gjør at man kan stole på at informasjonen stemmer. Dermed er tilliten bygget opp.

Kryptovaluta ble opprinnelig innført for å unngå politisk manipulering av valutaen. Vanlige valutaer som Euro eller norske kroner påvirkes av politiske beslutninger. Både ved at sentralbanken selv styrer mengden penger i markedet og justerer renter, men også ved at politikerne i storting og regjering påvirker valutaen gjennom sine vedtak. Med kryptovaluta er det ingen politisk inflytelse. Blokkjeden lever sitt eget liv, bare påvirket av brukerne. På den måten er det den perfekte markedsstyrte valutaen, siden det bare er tilbud og etterspørsel som regulerer verdien.

Hos kryptovaluter som Bitcoin er det heller ikke mulig å øke mengden for å justere inflasjonen. Du kan ikke «trykke» nye Bitcoin. Teknologien gjør at det ikke er mulig å lage mer enn 21 millioner Bitcoins. Når det antallet er nådd er kjeden komplett og det er bare utveksling av allerede eksisterende Bitcoins som er mulig.

Mer (annonse)