Den vanligste måten å omgå reglene om egenkapital, er å stille med en realkausjonist. I de aller fleste tilfeller er det foreldre, besteforeldre eller andre nære slektninger som stiller som kausjonist. Det som skjer da, er at bankene tar sikkerhet i kausjonistens eiendeler, etter å ha forsikret seg om at vedkommende har stabil og solid økonomi og tilstrekkelig disponibel sikkerhet å stille med. Som regel brukes bolig eller andre typer fast eiendom som sikkerhet i slike tilfeller. Det er veldig vanlig for unge i etableringsfasen å benytte seg av realkausjonist. Selv om man med kausjonistens sikkerhet omgår kravene om egenkapital, teller de innvilgede lånene ikke opp mot den fastsatte unntakskvoten.
Ofte velger folk å gå til anskaffelse av eiendom i hjemlige trakter. Mange norske kommuner trues med fraflytning, og derfor tilbys i noen tilfeller noe som kalles startlån. Startlånet er som regel på størrelse med egenkapitalkravet for den ønskede lånesummen. Når dette innvilges, kan bankene godkjenne kundens lånesøknad. Disse lånene teller mot unntakskvoten. Reglene for startlån har den siste tiden blitt strammet inn flere steder.
For potensielle låntakere uten innvilget startlån, realkausjonist eller andre former for sikkerhet stiller saken seg litt annerledes. I disse tilfellene vil bankene vurdere kundens inntekter og utgifter nøye, siden de kun kan utstede et begrenset antall lån av denne typen. I noen tilfeller innvilges lånet mot at kunden betaler en høyere rente som kompenserer for bankens risiko.